Hva er ansvarsrett?
Ansvarsrett er en rett som tildeles foretak som skal påta seg bestemte oppgaver i en byggesak. Systemet er regulert i plan- og bygningsloven kapittel 22 og 23, samt i byggesaksforskriften (SAK10). Formålet er å sikre at alle sentrale funksjoner i en byggesak ivaretas av foretak med tilstrekkelig kompetanse og kvalifikasjonskrav.
Ansvarsrettssystemet skiller mellom tre hovedfunksjoner: ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende. I tillegg finnes funksjonen ansvarlig kontrollerende for de tilfellene der uavhengig kontroll er påkrevd. Hvert foretak som påtar seg en av disse funksjonene må ha godkjent ansvarsrett for den aktuelle tiltaksklassen.
De ulike ansvarsrollene i en byggesak
Ansvarlig søker
Ansvarlig søker er tiltakshavers representant overfor kommunen og har ansvaret for å koordinere byggesaken. Søkeren skal påse at alle nødvendige ansvarsretter er på plass, at søknaden er komplett, og at kommunen får nødvendig dokumentasjon gjennom hele byggeprosessen. Ansvarlig søker har også ansvaret for å sende inn gjennomføringsplan og søknad om ferdigattest.
Ansvarlig prosjekterende
Ansvarlig prosjekterende har ansvaret for at prosjekteringen oppfyller kravene i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. Dette omfatter arkitektonisk prosjektering, konstruksjonsberegninger, brannteknisk prosjektering, VVS-prosjektering og andre fagområder. Et byggeprosjekt kan ha flere ansvarlig prosjekterende for ulike fagområder.
Ansvarlig utførende
Ansvarlig utførende har ansvaret for at utførelsen av byggearbeidet er i samsvar med prosjekteringen og kravene i lov og forskrift. Dette innebærer at arbeidet gjennomføres med riktig kvalitet, at materialer og produkter brukes korrekt, og at det utføres kvalitetssikring underveis.
Ansvarlig kontrollerende
Ansvarlig kontrollerende utfører uavhengig kontroll av prosjektering eller utførelse på bestemte områder der regelverket krever dette. Kontrollen skal være uavhengig av foretaket som har utført arbeidet. Uavhengig kontroll er obligatorisk for blant annet fuktsikring i våtrom, lufttetthet og bygningsfysikk i nye boliger.
Tiltaksklasser og krav til kompetanse
Ansvarsrettssystemet opererer med tre tiltaksklasser som gjenspeiler oppgavens vanskelighetsgrad og konsekvenser ved feil. Tiltaksklasse 1 er den enkleste og gjelder for mindre tiltak med liten konsekvens, mens tiltaksklasse 3 gjelder for de mest kompliserte tiltakene med store konsekvenser.
Tiltaksklasse 1 omfatter enkle tiltak som mindre tilbygg, garasjer og enklere konstruksjoner. For å få ansvarsrett i tiltaksklasse 1 kreves det fagskole- eller svennebrevnivå og minimum fire års relevant praksis. Tiltaksklasse 2 omfatter tiltak av middels vanskelighetsgrad, som vanlige boliger og kontorbygg. Her kreves ingeniørutdanning og relevant praksis.
Tiltaksklasse 3 er forbeholdt de mest krevende oppgavene, som store og komplekse byggeprosjekter, sykehus, høyhus og lignende. For ansvarsrett i tiltaksklasse 3 kreves det sivilingeniørutdanning eller tilsvarende, og foretaket må ha solid erfaring fra tilsvarende prosjekter.
Sentral godkjenning for ansvarsrett
Foretak kan søke om sentral godkjenning for ansvarsrett hos Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Sentral godkjenning er frivillig, men gir en forhåndskvalifisering som forenkler prosessen i den enkelte byggesaken. Foretak med sentral godkjenning trenger ikke dokumentere sin kompetanse på nytt i hver byggesak.
For å oppnå sentral godkjenning må foretaket dokumentere at det har kvalifisert utdanning og praksis innenfor de fagområdene og tiltaksklassene det søker godkjenning for. I tillegg må foretaket ha et styringssystem for kvalitetssikring som sikrer at arbeidet gjennomføres i henhold til regelverket.
Det er viktig å merke seg at sentral godkjenning ikke er det samme som den faktiske ansvarsretten i den enkelte byggesaken. Ansvarsrett i byggesaken tildeles enten av ansvarlig søker gjennom erklæring om ansvarsrett, eller etter søknad til kommunen for foretak uten sentral godkjenning.
Foretaket må også kjenne kravene i byggesøknaden for å sikre korrekt dokumentasjon.
Konsekvenser av manglende ansvarsrett
Dersom byggearbeid utføres uten påkrevd ansvarsrett, kan kommunen ilegge sanksjoner som pålegg om stans, tvangsmulkt og krav om retting. I alvorlige tilfeller kan det også medføre bøter eller erstatningsansvar.
For foretaket kan manglende ansvarsrett føre til tilbaketrekking av sentral godkjenning, noe som i praksis betyr at foretaket mister muligheten til å påta seg ansvar i byggesaker. For tiltakshaver kan det bety forsinkelser, økte kostnader og i verste fall krav om riving av ulovlig oppført byggverk.
Det er derfor avgjørende at tiltakshaver forsikrer seg om at alle foretak som engasjeres i byggeprosjektet har nødvendig kompetanse og ansvarsrett. Du kan sjekke om et foretak har sentral godkjenning ved å søke i DiBKs register over sentralt godkjente foretak på deres nettsider.
Ansvarsrett for selvbyggere
Plan- og bygningsloven åpner for at privatpersoner kan søke om personlig ansvarsrett som selvbygger for egen bolig eller fritidsbolig. Dette er en begrenset ordning som kun gjelder for enklere tiltak i tiltaksklasse 1. Selvbyggeren må kunne dokumentere tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre arbeidet, enten gjennom utdanning, praksis eller kurs.
Det er viktig å merke seg at selvbyggerordningen ikke fritar fra kravene til kvalitet i arbeidet. Alt arbeid må fortsatt utføres i henhold til TEK17 og øvrig regelverk. Elektriker- og rørleggerarbeid skal uansett utføres av autoriserte fagpersoner, selv om du har personlig ansvarsrett som selvbygger for øvrige deler av prosjektet.
Erklæring om ansvarsrett i praksis
I praksis fungerer ansvarsrettssystemet slik at hvert foretak som skal utføre oppgaver i byggesaken, fyller ut en erklæring om ansvarsrett. Erklæringen sendes inn til kommunen via ansvarlig søker og angir hvilket fagområde, funksjon og tiltaksklasse foretaket påtar seg ansvar for. Foretaket erklærer samtidig at det har tilstrekkelig kompetanse og et styringssystem som sikrer at oppgaven utføres i henhold til regelverket.
Kommunen kan kreve at foretaket dokumenterer sin kompetanse dersom det ikke har sentral godkjenning. Dette innebærer å sende inn CV-er for nøkkelpersoner, utdanningsdokumentasjon, referanseprosjekter og beskrivelse av foretakets styringssystem. Behandlingstiden for slik dokumentasjon kan variere, og det er viktig å planlegge dette tidlig i prosessen for å unngå forsinkelser i byggesaken.
Erklæringen om ansvarsrett er et juridisk bindende dokument. Foretaket som signerer erklæringen påtar seg et personlig og offentligrettslig ansvar for at arbeidet utføres korrekt. Dersom det senere avdekkes feil eller mangler, kan kommunen holde foretaket ansvarlig og eventuelt trekke tilbake retten til å påta seg ansvarsrett i fremtidige prosjekter.
Ofte stilte spørsmål om ansvarsrett
Trenger alle byggeprosjekter ansvarsrett?
Nei, ikke alle tiltak krever ansvarsrett. Mindre tiltak som er unntatt søknadsplikt etter plan- og bygningsloven paragraf 20-5 krever ikke ansvarsrett. Eksempler er mindre bod, frittliggende garasje inntil 50 kvadratmeter og enkelte innvendige endringer. Men de aller fleste byggeprosjekter av en viss størrelse krever at ansvarlige foretak er på plass.
Kan privatpersoner få ansvarsrett?
Nei, ansvarsrett tildeles kun foretak – det vil si bedrifter med organisasjonsnummer. Privatpersoner kan imidlertid søke om personlig ansvarsrett som selvbygger for egen bolig eller fritidsbolig under visse vilkår, men dette er en begrenset ordning som kun gjelder for enklere tiltak.
Hva koster det å søke om ansvarsrett?
Søknad om sentral godkjenning koster et gebyr til Direktoratet for byggkvalitet. Gebyret avhenger av foretakets størrelse og omfanget av godkjenningen. I den enkelte byggesaken er det normalt ingen direkte kostnad for ansvarsrettserklæringen, men ansvarlig søker vil inkludere dette i sine honorarer.
Hva er forskjellen på sentral godkjenning og ansvarsrett?
Sentral godkjenning er en forhåndsvurdering av foretakets kompetanse og styringssystem utført av DiBK. Ansvarsrett er den faktiske retten til å påta seg ansvar i en konkret byggesak. Et foretak med sentral godkjenning har enklere vei til ansvarsrett i den enkelte saken, men sentral godkjenning er ikke obligatorisk – foretak kan også søke om ansvarsrett direkte i den enkelte byggesaken.
Ansvarsretten må sees i sammenheng med kravene i TEK17 som stiller de tekniske kravene til byggverket.
Trenger du hjelp med byggeprosjektet? Bruk Byggtipset for å finne kvalifiserte håndverkere og entreprenører.